Blomsterhavet ved Rådhusplassen i dag
Jeg skal ikke forsøke å komme med flere kloke ord enn de som er sagt av så mange andre de siste tre dagene. Aldri tidligere i mitt liv har jeg lest, hørt og sett så mye vakkert. Så mye klokt. Og alt det oppi den vondeste kollektive smerten vi har opplevd i nyere tid. Verre enn det vi noen gang kunne tenke oss.
Men alt det flotte, og alt det vonde, trenger en kommentar. Skrivelysten kaster seg over meg igjen, slik som den gjør med så mange andre i denne vanskelige ettertiden. Jeg har aldri lagt skjul på mine verdier. Min tro på mennesket. Godheten i mennesket. Etter at jeg meldte meg ut av statskirken har jeg alltid sagt: jeg tror ikke på Bibelen og den Gud som beskrives der – men i likhet med de kristne tror jeg på mennesket og den godhet som finnes i oss. Jeg trenger ikke å lete noe annet sted, ikke i en bok ei heller i en bygning. Jeg trenger bare å se og høre alle de gode verdiene, handlingene og tankene. Jeg trenger bare å oppleve kjærligheten og godheten. Det er min religion.
”Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd”
Derfor er jeg ikke overrasket, men kanskje heller litt perpleks og overveldet, over vårt kollektive svar på de grusomme gjerningene som ble gjort mot oss på fredag. Jeg har en bunnløs tro på godheten i mennesket, i ALLE mennesker. Men at den skulle stå fram så intens og så konsekvent som det den har gjort de siste to dagene har vært over enhver forventning.
Norge etter terroren er lettere å se for seg nå. Klarer vi å beholde fokus der vi har plassert det nå – på mer demokrati, mer åpenhet og mer toleranse – har vi gitt oss selv rett. Gjerningsmannen representerer bare en politisk og ideologisk galskap som vi lærer av. Vi lærer at intoleranse ikke er veien å gå. Vi lærer at vi må omfavne forskjellene og samtidig respektere hverandre. Det multikulturelle samfunnet blir sterkere av dette, fordi vi kommer nærmere hverandre. Jeg gleder meg til å tilbringe resten av mitt liv blant mennesker som er så fantastiske som de jeg møtte i Oslo i dag.
Glem aldri hvilken pris vi har måttet betale for intoleransen.
”Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen”
Nordahl Grieg, Til ungdommen
Takk, Anette